|
|
|
Karakterer er et familieanliggende
 Sønner og døtre kommer hjem med karakterer både fra ungdomsskolen og videregående skoler. De fleste karakterer er dårlige, og hva kan gjøres med det. Av lektor Arne Bergholt.
Kategori: Topp/Osloskolen
La meg si det slik: En karakter, god eller dårlig, er et familieanliggende. Foreldrene sier at de intet forstår av dette, og særlig hvis det er snakk om videregående skole. Jeg mener motsatt. Samme hvor lite du kan bidra med, så er det til hjelp. Hører du det, mamma og pappa? Og interessen må ikke bare komme i desember eller juni, men hele skoleåret. Husk, de dumme spørsmålene er de beste. Da føler jenta og gutten at de må forklare foreldrene, ja de får lyst til å forklare, og da forsterkes læreprosessen. Gode karakterer kan bli resultatet.
Dessverre skjer ofte det motsatte. Når eleven kommer hjem med en dårlig karakter, blir foreldrene helt oppgitte og vet ikke sin arme råd. Ofte henger de seg da på skolen og lærerens utsagn om at
du må nok ta skjeen i en annen hånd.
Eleven føler seg da enda mer alene, alle er imot. Han eller hun vet at det er umulig å øke innsatsen.
Da blir løsningen å søke andre, likestilte elever nede i byen, gjengene. Eller de blir mottakerapparat for gjenger som kommer til skolen. For mottakerapparatet består alltid av mislykkede og mistrøstige elever. Uten et mottakerapparat kommer ikke gjengene til skolene.
Det er særlig ungdomsskoler og praktiske kurs i videregående skole som rammes av dette. Mye av dette kan skyldes dårlig vakthold i friminuttene, for det er her mye stygt utklekkes. Men det nytter ikke med negative ting som straff. Det siste er at skolen skal kunne flytte en (mislykket) elev til en annen skole uten varsel. Man må heller gå positivt til verks og skape noe i friminuttene.
Ordningen i dag er forferdelig. Læreren som nettopp har hatt time skal ut og ha inspeksjon, samtidig som han skal forberede neste time. Og han skal gjøre det gratis.
Vi hadde en gang en lærer som ikke kunne få jobb. Men han var så interessert at han kom til skolen vår likevel. Senere sa han til oss at det var fullt opp å gjøre hele dagen, det å være ute på skoleplassen.
Tenk om vi kunne ha en lærer, ung i sinn, som bare kunne ha inspeksjon ute hele dagen, være konstruktiv og til støtte for triste elever. Det ville være billigere enn å ha vektere og politi, men først og fremst ville det ha en positiv effekt på elevene at det var noen som brydde seg.
Det største og beste "lønnstillegget" enhver lærer kan få, er ikke flere pc-er eller annet dyrt utstyr, men det å oppleve at skolen går godt og har fornøyde elever.
Arne Bergholt er lektor i Oslo-skolen. Han underviser i realfag.
|
|
|
Det er 4 kommentarer på denne siden
Dette er hva andre har skrevet så langt. Denne siden er midlertidig stengt for nye kommentarer.
|
heinz schnitzel (06.03.2007)
noen som vet når de sluttet med karakter i barneskolen?
|
wiims:D (16.01.2007)
hm..ligge likså mitt på tree, men e suns litt sunn i dei som barre får dårlige..:( d e jo issje så møje dei kan jr:)..
|
tonje (20.05.2006)
eg er dårligast i klassen, men det shite eg fadår meg i!
|
A.J. (05.01.2003)
Dette innlegget sier sin sak. - Jeg kjenner meg godt igjen, komme hjem med karakterboka i hånden og et smil om munnen over en høyere uttelling. Men når boka så blir vist for foreldrene, og reaksjonen kommer, -falmer plutselig smilet. Min uttelling blir bedre for hvert år, ettersom jeg forstår litt mer om hvor viktige karakterene er . Jeg går på ungdomskolen, først i 8 klasse hadde jeg mest 3-4'ere, og nå, - første del av 10'ende, har jeg bare 5'ere på kortet med unntak av én 3'er. Og enda er ikke min mor fornøyd, hun vil jeg skal bli enda bedre, og det viser hun ved å kjefte. Det er ikke ofte jeg tør å snakke mot henne, -men en gang måtte det jo skje. Jeg fortalte henne at arbeidslysten min absolutt ikke ville bli større av kjefting. Før hun vendte på hælen, svarte hun " Jaja.. du kommer nok til å bli en do-vasker skal du se..."
|
|
|
|
|
