|
|
|
Trivsel i skolen
 Denne historien fra Lambertseter videregående skole handler om det å skape noe positivt for elevene. Vi spillte fotball og vollyball med elevene, og det likte de. Vi merket da at det ble lettere i skoletimene.
Kategori: Topp/Osloskolen
I en skoleundersøkelse kom Lambertseter vgs. best ut i byen når det gjelder antall elevsøkere. Hva kan det komme av at en skole på østkanten slår alle -selv sentrumsskolene? Og hvorfor sender foreldrene sine barn til denne skole som de selv gikk på i 1960 årene? Og det er ikke bare svake elever som søker, det skal vi se.
Jeg kom i 1963 som lærer til skolen. Sammen med meg kom også Einar som ennå ikke var ferdig med sin matematikkeksamen på universitetet. Vi fikk vanskelige klasser, klasser som ingen av de etablerte lærerne ville ha. Og det gikk ikke så bra. Men Einar ville helst diskutere matematikk med meg for å greie sin forestående eksamen. Og da vi var tildelt flust med mellomtimer, så gikk vi ute og snakket. Elevene kom da og var nysgjerrige.
Så begynte vi to tredveåringene å spille fotball og vollyball med elevene, og det likte de. Vi merket da at det ble lettere i skoletimene, vi fikk lært dem mer. Einar som også var en stor svømmer, fant på at vi skulle gå på Lambertseter bad med dem. Det passet slik at vi kunne få en time før spisefriminuttet, da mange elever hadde fri.
Vi holdt på med det i et par år, til det kom brev fra skoleetaten om at et slikt privat foretak ville ikke skolemyndighetene betale for. Men betjeningen på badet fant på råd. De hadde rengjøring fra klokken 07 til 08 og ba oss komme da, så skulle de ta rengjøringen innimellom. Da Einar forlot skolen, fortsatte jeg med svømmingen langt ut i 80-årene, og for mange elever var dette til stor hjelp i en ellers så teoretisk skoleordning. Men Einar hadde greid noe mer. Han hadde hele tiden hatt en trehjulsbil. To hjul foran og ett bak. Denne bilen gikk stadig i stykker. Og da tok han den fra hverandre -midt på skoleplassen. Jentene fikk sitte på karosseriet/ taket, mens guttene var med på å ta bilen i stykker, reparere og sette sammen igjen. Dette var populært. Og så tok Einar en kjøretur med elever i, jentene hylte og guttene ville ha mer fart.
Jeg selv hadde vært turninteressert og viste hvordan man kunne stå på hendene mot en yttervegg. Elevene ville prøve. Og snart stod flere på hendene -ja de gikk på hendene og ble flinkere enn meg. Jeg holdt på med dette i flere tiår, og hver gang jeg fikk en ny klasse, så kom spørsmålet om jeg kunne stå på hendene for dem. De eldre elevene hadde da sladret til de yngre. Men det mest positive var den stillhet og undring som bredte seg i klassen, noe jeg utnyttet til å få lært dem det de skulle i timene. Jeg hadde tiltro hos dem.
Rundt 1970 kom en annen lærer, la oss kalle ham Svenn. Han fikk ikke jobb, men det ble for spøk sagt at det er ledig en vaktmesterassistentjobb. Jeg sa til ham: "Ta den". Og dermed begynte Svenn å plukke papir og børste skoleplassen. Han hadde elevtekke. Du så ham aldri sint. Hjelpsom var han mot ikke bare lærere, men også elever. Men så oppdaget man at han hadde full utdannelse, og så fikk han vikartimer, og vips så var han ansatt. Selv i dag med grånende hår er Svenn kantinesjef i tillegg til undervisning. Vi andre pleier å si at han er "smurningen" på skolen som får alle vonde ting til å gli over. Men det som hadde størst apell til de unge var at han kunne begynne "langt nede" (plukke papir) og så arbeide seg oppover.
Men Lambertseter er også stedet hvor det finnes flinke og tiltakssomme elever. I 1988 begynte det to elever Remi og Sigurd. De ville lese mer matematikk enn hva skolen hadde å by på. De ble lovet mer matematikk, men disse to ville ha en eksamen, og da var Ma-100 på universitetet det de siktet mot.
Etter tre års kamp mot myndighetene lyktes det til slutt. I dag har flere elever tatt denne eksamen. Ingen annen skole i Oslo eller i resten av landet, har prestert noe lignende.
Det har selvsagt aldri vært behov for vektere eller politi hos oss. Kan dette være noe for flere skoler? En skole i Danmark har et opplegg som nesten er en kopi av det vi har drevet med på Lambertseter. Og det har også i Danmark gitt gode resultater. Jeg tror skolene må legge mer vekt på hva som skjer ute i friminuttene. Det nytter ikke bare å gå med hatt og frakk og tro at man har kontroll. Det må skapes noe ute, og da ma unge lærere få utfolde seg. De er elevene nær i alder, og har ideer.
Arne Bergholt er lektor i Oslo-skolen. Han underviser i realfag.
|
|
|
|
|
|
