Om cookies
Annonse
Hva-Skjer Nyhetsbrev Oslo

Hva er egentlig en elbil?

Hva er egentlig en elbil?

Å ta i bruk biler som ikke forurenser kan begrense miljøbelastningen. Elbilen er kjent for å være en bil som ikke forurenser og som nesten ikke støyer. Men, hva er egentlig en elbil? Denne artikkelen fra Bellona gir deg svaret.

Det er en rekke negative miljøeffekter knyttet til bruken av bil og andre transportmidler. Forbrenning av fossilt drivstoff fører til utslipp av skadelige forbindelser. De er med på å redusere luftkvaliteten i byene, og forårsaker sur nedbør, bakkenært ozon, overgjødsling og klimaendringer. Å ta i bruk biler som ikke forurenser - for eksempel elbiler - kan begrense miljøbelastningen fra transportsektoren.

Elbiler har elektrisk motor, og drives av energi lagret i store batterier. Alternativt kan energien tilføres fra andre kilder, f.eks. hydrogendrevne brenselceller, se faktaark 108 og 109 for mer informasjon.

Den første batteridrevne elbilen ble laget i 1837, lenge før den første bilen med forbrenningsmotor. Mot slutten av 1890-årene dominerte elbiler markedet, og før første verdenskrig var en tredel av bilene på det amerikanske markedet elektriske. Som kjent tapte elbilen etterhvert denne markedsandelen.

De siste årene har elbilen fått sin renessanse, blant annet på grunn av økende miljøbevissthet. Vedtakene fra de amerikanske delstatene California, New York og Massachusetts kan ses på som særlig viktige. Her pålegges bilforhandlerne å selge en bestemt andel nullutslippsbiler fra 2003. En annen viktig årsak til oppblomstringen mot slutten av det tjuende århundret kan være høye drivstoffpriser. Mange byer, regioner og land har egne forskningsprosjekter og introduksjonsprogrammer for elbiler.

Hvor skal energien komme fra?

Batteriene til elbilene vi har i Norge kan lades ved hjelp av vanlige 10 A stikkontakter. Det vil si, du kan lade bilen hjemme. Det bygges dessuten ladestasjoner sentralt i flere byer og tettsted. De norske elbilene drives i hovedsak av elektrisitet fra vannkraftverk, og miljøgevinsten er derfor udiskutabel. Men, hva med elbiler som baseres på elektrisk kraft fra fossile energiressurser, det vil si kullkraft og gasskraft?

Teknologisk institutt har beregnet utslippene fra personbiler drevet av ulike drivstoff. Figur 2 viser de assosierte CO2-utslippene. Det fremgår tydelig at en elbil drevet av elektrisitet fra et gasskraftverk (NG El) har langt lavere CO2-utslipp enn konvensjonelle biler. En av årsakene til dette er elbilens overlegne energieffektivitet sett i forhold til den konvensjonelle bilen. De assosierte CO2-utslippene fra en elbil drevet av kullkraft er 20 prosent lavere enn for en bensinbil. I USA er en elbil, med dagens elektrisitetsforsyning, kun ansvarlig for halvparten så store CO2-utslipp som en bensinbil.

figur 2. (fig. Bellona) www.bellona.no

Lokale utslipp av partikler (PM10) og NOx fra trafikksektoren er blant de viktigste årsakene til redusert luftkvalitet i byer. NOx dannes ved høye temperaturer i motorens forbrenningskammer, og PM10 dannes som følge av drivstofforbrenning og veislitasje. Dersom konvensjonelle biler erstattes av elbiler reduseres den lokale luftforurensningen. I henhold til SFT forårsaker lokal luftforurensning mellom 600 og 2500 fremskyndede dødsfall i året, og opp til 12000 ekstra liggedøgn på sykehus .

Elbiler i Norge

I Norge er det registrert 388 elektriske personbiler og 63 elektriske varebiler per 1.okt 2000. De fleste personbilene er produsert av Think (197), Kewet (81), Peugeot (80) og Citroën (14). Peugeot har produsert de fleste varebilene (56).

Think er utviklet i Norge, og produseres i Aurskog øst for Oslo. Tidligere het selskapet Pivco, men det gikk konkurs, og ble kjøpt opp av Ford Motor Company. Kewet produseres også i Norge. Den er opprinnelig dansk, men i 1998 ble produksjonen flyttet til Oslo. Peugeot og Citroën lanserte sine to modeller i Norge for noen år siden. Miljøbil Grenland tilbyr leasingavtaler for Peugeot.

Det er dessuten mulig å konverterer bensin- og dieselbiler til elbiler ved hjelp av egne konverteringssett. Det kan gjøres relativt enkelt med de fleste biler.

Hvor fort, hvor langt, hvor dyrt?

Toppfarten til elbilene på det norske markedet er ca 90 km/t. Rekkevidden varierer fra 50 til 90 km mellom de ulike modellene. Den er dessuten avhengig av sjåførens kjøremønster. Akselerasjon krever mye energi, og det er derfor viktig å kjøre mykt. Det er også viktig å bremse ved hjelp av motoren, siden dette lader batteriene. Som regel klarer en erfaren elbilsjåfør å nå lengre enn en som kjører elbil for første gang. Dersom batteriene er utladet tar det fra 4 til 7 timer å lade dem.

Det er selvsagt mulig å lage elbiler som både er hurtigere og har lengre rekkevidde enn dem som er vanlige her i landet. Det hele er et spørsmål om hva produsentene prioriterer, og til syvende og sist hvor mye de skal koste. GM har laget en elbil - EV1 - som har toppfart på 145 km/t og rekkevidde over 200 km.

Elbilene på det norske markedet koster fra 130.000 til 260.000. En av hovedårsakene til den høye prisen er batterikostnadene. Batteripakken til Think og Peugeot koster omlag 60.000.

Selv om elbilene er relativt dyre i innkjøp er de billige i drift. Eierne slipper å betale årsavgift, i år er den kr 2265,-. Elbiler kan dessuten passere bomringene i Norge vederlagsfritt, og er fritatt fra parkeringsavgift på offentlige områder. Elektrisitets-utgiftene utgjør omlag 60 øre per mil. Med dagens bensinpriser utgjør det maksimalt 10 % av drivstoff-utgiftene knyttet til en vanlig bil.

Siden elbilsjåfører ofte velger ett mere passivt kjøremønster enn andre bilister, deltar elbiler statistisk sett i færre ulykker enn gjennomsnittsbilen. Det er derfor relativt billig å forsikre dem.

I samarbeid med Norstart - den norske interesse-organisasjonen for elbiler - arbeider Bellona med å få elbiler fritatt fra moms og firmabilbeskatning. En slik avgiftslette vil være med på å senke prisnivået til et akseptabelt område, samtidig som de blir mere attraktive som firmabiler.

Batteriet

Elbilene vi har i Norge er enten utstyrt med vanlige blybatterier (Kewet) eller nikkel-kadmium-batterier. Blybatteriene er de billigste, men har også den laveste energitettheten. Nikkel-kadmium-batteriene, som har høyere energitetthet, er vesentlig dyrere, og er en av hovedårsakene til elbilenes relativt høye pris.

Siden batteriene er basert på tungmetaller som bly, nikkel og kadmium er det svært viktig å hindre spredning til miljøet. Ved endt levetid returneres batteriene til produsenten for gjenvinning og resirkulering. Returkostnadene dekkes inn gjennom en tilleggsavgift man betaler allerede ved anskaffelsen.

I løpet av de nærmeste årene kommer det avanserte batterier med høy energilagringskapasitet på markedet. EV1 fra GM, som ble nevnt over, har nikkel-metallhydrid-batteri. Slike batterier gir elbilene rekkevidde opp mot 200 km. Det batteriet det knytter seg størst forventninger til er litium-polymer-batteriet. Det egner seg godt til masseproduksjon, og forventes å kunne selges til omtrent samme pris per kWh lagringskapasitet som dagens blybatteri. Det har kapasitet til å lagre mere enn 3 ganger så mye energi per vekt, og kan derfor gi elbilene lengre rekkevidde. Denne batteritypen inneholder dessuten ingen tungmetaller. Per i dag lages det mobiltelefoner og bærbare datamaskiner med slike batterier.

Ny teknologi

Samtidig som det utvikles bedre batterier blir bilene mere aerodynamiske, og de lages i kompositt-materialer og lettmetall for å redusere vekten. I tillegg er strømstyringselektronikken i ferd med å bli billigere og mer kompakt, og det er utviklet generatorer for effektiv gjenvinning av bremseenergien. Figur 3 viser et eksempel på den nye generasjonen elbiler.

I Frankrike og Japan er det igangsatt flere store elbilprosjekter. Elbilen kan forandre brukerenes forhold til bil. Et eksempel på det er Liselec prosjektet i Frankrike der abonnentene bruker elbiler etter behov og returnerer bilen til en ladestasjon, abonnentens smartkort blir belastet etter bruk ombord i bilen, som et mobiltelefonkort.

Trolleybusser

Dieselbusser står for en betydelig del av forurensningen i en storby, en økt satsning på utslippsfrie busser må prioriteres høyt. Trolleybusser, elektriske busser med kjørelinjer, er mer energieffektive enn trikk, og er billigere og enklere å ta i bruk.

I Trondheim arbeides det nå med å starte opp ett bussprosjekt der trolleybusser kan koble seg av kjørelinjene og kjøre på batterier en strekning for så å tilknytte seg kjørelinjene og lade opp batteriene mens de kjører. I Bergen har linje nr 2 vært betjent med trolleybusser siden femtitallet.

Andre elkjøretøy

Motorsykler, scootere og sykler med elmotor finnes i et stort antall forskjellige varianter. I USA koster en elscooter fra 14 000 kr. Kollega bil selger elsykler fra Kynast. Disse tohjulingene er en svært energieffektiv og miljøvennlig form for persontransport.

Artikkelen er gjengitt fra miljøstiftelsen Bellona sitt nettsted.

Meld deg på gratis Nyhetsbrev